NRK har publisert en sak om overtidsregler for deltidsansatte, og skriver at det er fastlåste posisjoner mellom arbeidsgivere (NHO, KS, Virke og Spekter) og arbeidstakere (Fagforbundet og LO). I denne artikkelen presenterer vi et enkelt kompromiss.

Dagens praksis med merarbeid og overtid

Anta at Ola jobber 50% stilling (20 timer per uke om vi antar en 40-timers uke) og tjener 300 kroner per time.

Hvis han jobber 10 timer over avtalt arbeidstid regnes dette som merarbeid, ikke overtid. Han vil få utbetalt \(300 \times (20 + 10) = 9000\) kroner.

Om han derimot jobber 25 timer mer, jobber han 5 timer overtid (over grensa på 40 timer). Dersom satsen for overtid er 40%, får han utbetalt \(300 \times 40 + 300 \times 5 \times 1.4 = 14 100\) kroner.

EU-domstolens konklusjon

I to dommer fra EU-domstolen regnes alt arbeid utover avtalt arbeidstid som overtid, ikke merarbeid.

Med disse reglene vil Ola få følgende utbetalt:

• Om han jobber 10 timer over avtalt arbeidstid på 20 timer, får han \(300 \times 20 + 300 \times 10 \times 1.4 = 10 200\) kroner.
• Om han jobber 25 timer over avtalt arbeidstid på 20 timer, får han \(300 \times 20 + 300 \times 25 \times 1.4 = 16 500\) kroner.

Problemstillingen

I dag er det ingen strategisk grunn til at en bedrift bør ansette i 100% stilling. Det er bedre å ha to ansatte i 50% stilling, fordi da har arbeidsgiver en viss fleksibilitet til å justere opp arbeidsmengden uten å betale ekstra. Om bedriften trenger 50 arbeidstimer, vil det koste:

• Med én ansatt: \(300 \times 40 + 300 \times 10 \times 1.4 = 16 200\).
• Med to ansatte: \(2 \times (300 \times 20 + 300 \times 5) = 15 000\).

I regimet som EU-domstolen legger opp til, er det likegyldig om man har en eller to ansatte. Prisen blir uansett:

• Med én ansatt: \(300 \times 40 + 300 \times 10 \times 1.4 = 16 200\).
• Med to ansatte: \(2 \times (300 \times 20 + 300 \times 5 \times 1.4) = 16 200\).

Det er også likegyldig hvem av de ansatte som jobber ekstra. Dersom Ola har 60% stilling og Kari har 40% stilling, så har det ingen betydning for arbeidsgiver om det er Ola eller Kari som jobber ekstra. Det er ingen gevinst i å balansere merarbeidet/overtiden.

Et kompromiss

La funksjonen \(p\) være overtidsprosent som funksjon av timer jobbet \(x\), og anta at stillingsprosenten (i timer) er gitt ved \(s\). Et kompromiss er å velge en lineær funksjon \(p(x) = ax + b\).

Dersom vi krever at \(p(s) = 100\) og \(p(40) = 140\), så får vi

Når \(x \leq s\) definerer vi \(p(x;s) = 100\), og når \(x \geq 40\) definerer vi \(p(x;s) = 140\). Dersom Ola jobber \(t\) timer, skal han ha \(300 \int_0^t (p(x) / 100) \, dx\) kroner i lønn. For 30 timer får han 9 300 kroner, sammenlignet med 9 000 i dag og 10 200 under EU-løsningen.

Partene vil neppe bli enige om et slikt kompromiss i praksis, men det har noen fordeler:

• Det koster alltid arbeidsgiver å planlegge dårlig og bruke ansatte utover avtalt stillingsprosent, enten de jobber deltid eller heltid.
• Arbeidsgiver har insentiv til å gi ansatte høyere stillingsprosent, heller enn å konsekvent bruke merarbeid/overtid.
• Arbeidsgiver betaler ikke like mye for å bruke ekstra arbeidskraft fra en ansatt i 50% stilling, som hvis samme arbeidskraft blir hentet fra en ansatt med 100% stilling. Hvem vil du helst bli operert av på sykehuset: fulltidslegen som er på tredje ekstravakt, eller deltidslegen som er på første ekstravakt?
• Dersom arbeidsgiver har to personer ansatt i 50% stilling og trenger to vakter ekstra, lønner det seg å fordele dem likt og gi én vakt til Ola og én til Kari. Med andre ord lønner det seg å balansere overtiden på de ansatte, i motsetning til både dagens regime og EU-domstolens tolkning.

Du kan lese LOs argumenter her og noen motargumenter fra arbeidsgiverne her.