I en artikkel fra NRK kommer det frem at gode karakterer i 10. klasse har en direkte sammenheng med hvordan det går videre på skole og i arbeid. NRK presenterer følgende figur:

Det kan se ut som at karaktersnitt forklarer fremtidig inntekt godt. Ulempen med figuren er imidlertid at den ikke viser forskjellen innad i gruppene. I seksjon 5.1.13 i forskningsrapporten [PDF] er variasjonen i gruppene oppgitt. Forskjellen på folk innad i gruppene er mye større enn forskjellen mellom gruppene.

Vi kan lage en figur som viser inntekten til \(100\) fiktive personer i hver gruppe:

Historien som figuren forteller er nå mer ærlig. Selv om de med gode karakterer generelt vil tjene mer, er det mange grunner til at en person med gode karakterer kan tjene lite, og motsatt. En elev som er intervjuet sier at “så lenge elever bruker tid og legger ned en ærlig innsats så tror jeg det skal gå bra”. Det høres ut som en god holdning.

Notater og referanser

• Uten tilgang til de faktiske dataene vet vi lite om distribusjonen. Jeg antok at dataene var normalfordelte innad i hver gruppe, med gjennomsnitt og standardavvik som oppgitt i artikkelen. Inntekt er nok ikke normaltfordelt i virkeligheten.
• Ettersom karakterer ikke har så god forklaringskraft som man kanskje først trodde, kan man spørre seg: er det noen andre variabler som kan ha god forklaringskraft? Svaret er nok nei. Det er en kompleks problemstilling. I en presentasjon kalt “How to recognize AI snake oil“ forteller professor Narayanan om en studie som brukte 13000 variabler til å predikere sosiale utfall–uten særlig gode resultater.